torsdag 1. november 2012

"Ridetraver?"

Som overskriften sier. Hva er det de aller en så kalt Ridetraver???  jeg er nå av den meningen at man har en EKS Traver eller man har en Ridehest!  Har vi med en Eks traver så utrolig dårlig selvfølelse så vi må kalle hesten vår for Ridetraver? 
   Er det ikke vi som faktisk har en så kalt ridetraver som burde heve hodene våre høyt?? Vi vet at når man skal omskolere en traver , trengs det så utrolig mye tolmodighet så utrolig mye KUNNSKAP! man kan ikke bare sette seg rett opppå en eks traver å tro man skal vinne allt man er med på! det er ikke sånn det er! ja man kan få en eks traver til å hoppe høyt, man kan få en eks traver til å bli en fantastisk dressur hest, men man får aldrig eks traveren sin til å bli den perfekte ridehesten uten den forbanna kunnskapen man trenger! 

    Jeg har en perfekt eks traver. Jeg har ingen Ridetraver! nå har jeg en Eks traver som går som en perfekt ridehest! Folk ser Svarten sånn har er nå, men ser de som ikke har greie på omskolering av traver hva som faktisk er blitt gjort? Det er ikke bare å titte på finn.no plukke ut den hesten som koster minst, det er dessverre som regel en Eks traver, for det er mange av dem Og kunnskapen strekker ikke til.  I alle annonsene står det. Hellt omskolert, jada jøss! det har jeg sett.! 
    jeg nekter å ta det utrolig dume ordet ridetraver i min munn, folkens la oss være stolte av jobben vi må gjøre! det er vi som får et forhold til hesten vår.. Vi som vet hva det handler om å jobbe. 
  Jeg har aldri likt å ri en perfekt ridehest som koster skjorta! en hest som gjør allt selv? ja for all del, trives du best med å bare kunne slenge deg rett på en hest å faktisk bare sitte der å la hesten gjøre allt selv, ja for all del! kos deg. Ingen stor credit fra meg. Gi meg en hest som man må jobbe med. Ikke en robot. ( jada jeg vet hvem jeg erter på meg nå ) For all del har man ikke kunnskap i det helle tatt er det sikkert hellt greit,men kom ikke til meg å skryt av hvor høyt den nye hesten din hopper. Sorry jeg bryr meg ikke. Det er ikke du som har gjort noen jobb der lell, så hvorfor skal du skryte ? Du har bare betallt pengene for kunnskapen til andre. 
   Jeg gidder ikke en gang å prøve dem,har du en hest som bukker og oppfører seg som " dritt " ja takk. Jeg kan prøve den jeg. Gi meg en Eks traver! 
Dette er Eks traveren min. Min herlige gull gutt. Gutten som nå er omskolert til en Sabla god ridehest. 
 Ja det har krevd svette og tårer,men folkens jeg har en hest som bare jeg kan ri. Som er min. Som faktisk for lov til å være den han er. Jeg elsker eks traveren min. Det er dette som handler om jobb og kunnskap. 

Så la oss for all del glemme det utrolig dumme ordet Ridetraver, og heller bruke de riktige som er ridehest og Eks traver. 

 

søndag 1. april 2012

Tilfeldighet.

På mange måter har jeg helle tiden trodd at det meste her i livet handler om tilfeldigheter, men det er ingen ting som handler om en tilfeldighet. Alt handler om skjebnen og om å være på rett sted til rett tid. Dette kan vell tolkes som tilfeldigheter, men er det egentlig en tilfelldighet vis man får følelsen av at man må gjøre noe akk det tidspunktet og at det er noe bra som møter deg på stedet?
   Men dessverre har vi en tendens til å ikke se hva som er rett foran oss, vi ser bare det vi har bestemt oss for. Vi går helle tiden å streber etter noe som ligger foran oss, tar oss aldri tid til å kunne se. Vis du er ute å går ser du da blomstene i kanten av veien? ser du fuglen som synger i toppen av et tre? eller ser du bare på veien foran deg å tenker på hvor langt du skal komme i dag? Det er ingen tifeldighet at du går der å hører fuglen, kanskje er det akkurat det du trenger den dagen? kanskje er det sangen til den fuglen som skal få deg til å smile senere den dagen?
    Det er alltid noe universet vill med oss. Det vill fortelle oss noe, noe vi trenger å både se og forstå. Men vi går bare rett frem, stresser ditt vi skal. Hva om man tar seg tid til å kunne se på seg selv fra utsiden. Prøve å se og høre noe som kanskje ikke er opplagt at man skal få med seg. Bare det å ta seg tid til å sette seg ned å la tankene fly. Prøve å lyte, prøve å se hvorfor akkurat du er der til den tiden du er.
   Bare det at man må la " tilfedinghetene " komme deg i møte, er det en fremmed  som tar kontakt, ikke send den vekk. Kanskje har denne personen noe viktig å vise deg, kanskje blir dette din bestevenn. Som er der når du ikke ser tingene uten hjelp, når du trenger en dytt i riktig retning. Når du trenger en du stoler på.       Jeg holdt på å gjøre den feilen i 2008, men takk gud lot dem seg ikke sende vekk. Englene i livet blir der. Og blir der så lenge du gir de lov til det.