Gensere.

Sorry for dårlig blogging folkens,men her har vi hatt dårlig nett tilgang helle uka. Den typen nett som blir borte vært 10 min. Veldig frustrerende.!
  Men her kommer i alle fall noen gensere jeg har strikket.

I 9 måneder jobbet jeg i barnehage på et asyl-mottak kunne ikke ønsket meg en bedre jobb. Det var virkelig en drømme jobb der det meste gikk på engelsk og kroppsspråk. Det som forundret meg mest var faktisk at barn ned i 2 år's alder pratet så og si flyttende engelsk! Med denne jobben kom også det som skulle bli mitt navn på jobb, jeg het ikke gina, men mamma gina eller rett og slett bare mamma. Tilogmed foreldrene kalte meg til slutt mamma. Jeg knyttet utrolig sterke band til barna " mine ". Det var så rørende å se hvor tillit's fulle foreldrene var med å la en på 19 passe det kjæreste de hadde.
   På disse 9 månedene ble sterke band knyttet til både barn og foreldre. Jeg har ikke jobbet der siden juni, men jeg går fortsatt å savner barna " mine " så det snart er u liderlig. Så derfor har jeg da strikket gensere til de barna som fortsatt er der oppe.

Sang til min søte små.

Den Første Genseren er strikket til en litten

Gutt på snart 2 år. 

Strikket i garnet Punto Color på pinne 

nummer 4.

Genser nummer 2 er strikket til en gutt på 

snart fire.

Strikket i garnet magi på pinne

nummer 3.

Dette var den første jeg strikket så derfor 

litt rar Vrang bord.

Genser nummer 3og 4 kommer senere i kveld sammen med prosjektet jeg driver på nå. En genser i krølle garnet de hadde på Europris.

Funklende perler.

Da har katten min blitt lagt ( ja du leste riktig ) de fleste skriver vell at ungene er lagt, men her i huset er det faktisk den ene av kattene som blir lagt. Min kjære lurven har funnet ut at når kl tikker seg mot 24:00 skal han sove å det i senga til mamma. Så når maten er spist er det bare å følge han opp så han får lagt seg da skal dyna ordnes og natta frase sies, han legger seg ikke ned før alle fraser er blitt sagt. Jeg har mange ganger virkelig tenkt at det er ingen katt jeg har , men en baby, men men alle har sine særegenheter. Å han er litt særegen kan vell sies.  Den sorte er lurven og den andre er hans søster når de var mindre nå har de blitt 2 år.

Barnegenseren ble ferdig i dag også så den kommer det bilder av i morgen når tråder er festet, men tenkte jeg kunne legge ut noen av smykkene jeg har lagd. Dette er en hobby jeg har hatt i 7 år tror jeg det blir, men problemet mitt er at smykke produksjon går i bølger jeg må lage når inspirasjonen er på topp så da blir det som regel en del kan man vell si og natte søvnen er det også veldig synd på når inspirasjonen er på topp.

Blått kjede med glass dråper og wire. For å knekke litt brukte jeg også noen stål sløyfer som vises litt dårlig.

Helt enkle armband der jeg har brukt 2-4 tråder for å lage litt andre effekter.

Et sett med kjede og armbånd i fargen perlemor lagd på samme måtte som bilde over.

Et kjede med nesten blod røde dråper og mørke blå for å holde trådene samlet samme teknikk som over.

Så to vevde der endene er flettet.

Så da skal man kose seg med tv og strikking resten av kvelden. Med et herlig garn jeg kjøpte på europris på pinnene. Det er utrolig mykt så jeg tror det blir en søtt liten genser.



Dyremishandling.

Hvordan kan folk egentlig bedrive noe som dyremishandling?

 

Flere ganger i året skriver avisene om grov dyremishandling. For meg er det like ille som barnemishandling. Både barn og dyr er individer som ikke kan si i fra om hva som hender. Dyr har ingen stemme det eneste de kan gjøre for å forsvare seg selv er å knurre, bite, men hva hjelper det når det fører til mer smerte? Dyr skal ikke visse sinne de skal være snille og lydige. De skal følge sin herre? men det er dessvere noe som blir feil tolket av noen. Dyr ser på eieren sin som en flokk leder, for dyret er du alt! Et mishandlet dyr vill fortsatt se på deg som en leder , men av helt feil grunn. Det er ikke pga "respekt" men rett og slett pga frykt. Frykt for å bli slått, sparket eller enda verre.

 Bilde er lånt av: http://hegeaat.blogg.no/1247596952_14jul2009.html
  Dyr skal ikke leve i frykt bare for at noen personer skal kunne bedrive behandling som ikke er lov!  Dyr som blir har blitt mishandlet blir redde usikre de tørr til slutt ikke å stole på mennesker. Dette kan ofte bli snudd, når dyret kommer til en person som er god å snill! Men det tar tid så utrolig lang tid å bygge opp den tilliten som så hard hjertet har blitt brutt ned, men dessverre er det de tilfellene der dyret aldri blir trygg på mennesker igjen uansett hvor mye man prøver er det for sent. Da må dyret avlives pga et menneskes gjerninger.   Er det riktig at dyr skal bli behandlet på en så uverdig måtte? Bare pga at de ikke kan forsvare seg?   Hvor mange ganger er det ikke blitt skrevet om kattunger som er funnet i søple sekker langs veien, i elva? Det er mange! Det går også inn under dyremishandling. Alle katter burde vært sterilisert vis man ikke vill ha flere, men skulle man få kattunger er det da mye bedre å heller ta de med til dyrlegen for å avlive dem der. Det sparer dyret for så mye smerte! Histotiene er også mange når det gjelder hann katter som aldri kommer levende hjem, de blir skutt etter, kastet stein etter seg eller i verste fall drept. Bare pga at de er hann katter som markerer reviret sitt. Å gjør det instinktene sier de skal gjøre formere seg. Ja det er utrolig mange katter i Norge, men det gir ingen rett til å mishandle dem. Bare pga at de har en hu katt de ikke vill ha unger på. Vær så snill å kastrer hann kattene deres for å spare de for evt smerte.

Vær så snill vis dyrene respekt! Hjelp dyrebeskytelsen!

Litt om lille meg.

Før denne bloggen her har man hatt en annen , der jeg ikke fikk lagt ut noen bilder så derfor skal jeg starte den helt på nytt  for et forsøk på å gi de ”stemmeløse” en hjelpende hand for å kunne formidle budskapet om ting fra deres syn, men det som er vanskelig er faktisk å ta opp temaer som blir ” gjemt ” bakerst i hjernen for vi vet så godt hva som hender i verden, men vi orker ikke tenke på det. Dette skal skrives om uten at det blir provoserende for de med en annen mening en det jeg selv har. Jeg skriver det jeg mener og rett fra levra, syns det er herlig da folk begynner å diskutere rundt emnet jeg har valgt, for en god diskusjon tar ingen skade av! Det hjelper også til med å sette ting i perspektiv. Du skal heller ikke se helt borti fra at det kan komme noen innlegg om strike prosjekter heller.

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt mer om meg selv. Er det ikke greit å vite litt om den som sitter å skriver det man faktisk skal bruke sin dyrebare tid til?

    Jeg er en bestemt frøken på nå snart 20 år, har drevet med hest siden jeg var 7 år og var så heldig å få oppfylt alle små jenters store drøm, jeg fikk en hest som var helt min når jeg var 13 år , en herlig norsk kaldblods vallak på 13 år. Etter en sommer med kamp om hvem av oss som faktisk var mest sta og bestemt inngikk vi et kompromiss. Dette gikk  ut på at jeg skulle legge vekk alt som het pisk( brukte den ikke men hadde den i ene støvelen ), jeg skulle skifte bitt, og huske at han var en veldig bestemt gutt der man viser gjennisidig respekt ( noe som ikke var så veldig vanskelig å love )  jeg måtte helst ikke sette noen andre på ryggen når de ikke rei som jeg gjorde. Og tilbake ville jeg at Svarten skulle kunne stole på meg , ikke se på meg som en leder  men en som skulle gi han ” tips ” om hva jeg helst ville han skulle gjøre, ikke prøve å bite etter beina mine og bare stå rolig helt til han fant ut at nei jeg syns virkelig  det er litt moro med ” rodeo ” jeg la oss prøve det .

    Når vi inngikk disse små tingene som utgjorde en veldig stor forskjell begynte ting å gå den rette veien der min bestevenn så på meg som ”lederen” venn som forsto og bare ga tipsene for hva man skulle gjøre og rettledning. Da ente man opp som to bestevenner som jobber sammen mot samme mål i stede for at jeg som rytter skulle tvinge han til ting han var redd for. Det var noe vi tok over tid.

Ingen ting skulle stresses frem uten at han var klar, med tanke på at han var ridd på en måtte jeg forsto var hellt feil for en gutt som ikke var hellt omskolert enda. Så takk til min kjære mamma som viste både meg og svarten veien til der vi er nå. Når jeg nå sitter her og skriver om Svarten og min ferd gjennom årene kjenner jeg hvordan gledes tårene presser på, er så glad for de fine årene og flere kommer.  Nå når mor også heller over til 20 tallet i alder har vi vært der for hværandre i 7 perfekte år!

Ellers blir mye av min tid beslaglagt av de andre på fire ben både katter og en hund, de først nevnte er virkelig ikke noe glad i den nye ting som mor måtte dra i hus,  hu  fortallte at dette måtte man ha pga skole arbeid , å ja tenkte vi på fire ben du mener du trenger en  ting til som skal ta oppmersomheten fra oss, men er det en ting de kattene i huset virkelig klarer er det å vise hva de mener om både pc og bøker som mor setter høyt, de kan ikke nøye seg med at mor koser med de å ender opp med å leser hvær linje på  siden ti ganger for å få med seg handlingen  for det er jo aldrig bra nok å bare bli klødd på den ene siden må jo bytte side vært minutt helst!. Og den nyeste hobbyen som skulle i hus var strikking ,men dette er noe kattene stor trives med for det er jo så utrolig moro å leke med både garnet og det som sitter på pinnene, og i etter tid sitte å le når hu må bruke en time på  rette opp det vi hadde det så moro med å lage, Så hender virkelig at vi blir litt lei oss der vi sitter når vi har lagd en fin gave til mamma å gleder oss til å se hvor glad hu blir, men hu sier da den er fin før hu setter seg ned får å knytte opp.

     Når det kommer til intr og sånne ting er det smykke laging og dyra som står høyest kan ikke akk si at misliker en god bok heller.

Det jeg vier tid og tanker på  at alle dyr og mennesker skal ha et verdig liv uten noen form for misbruk eller mishandel, men jeg kan ikke rette opp allt allene ( men det er noe jeg prøver vær dag, har ikke hellt innset at det ikke er murlig! Dessverre ) pga dette synet på livet valgte jeg å slutte å spise kjøtt, så for tiden driver jeg å lærer meg å lage mat hellt på nytt, Så har du noen gode veggis oppskrifter å dele legg igjen en komentar J

Tenk på hvor mye glede man får av disse på fire ben, dessverre er det ikke alle som blir behandlet med den respekten de fortjener.

Spørsmål: Hva syns dere om en blogg som går på dyrenes verden?

Å hellt til sist en litten hilsen fra Nalle så til neste gang takk for nå.