"Ridetraver?"

Som overskriften sier. Hva er det de aller en så kalt Ridetraver???  jeg er nå av den meningen at man har en EKS Traver eller man har en Ridehest!  Har vi med en Eks traver så utrolig dårlig selvfølelse så vi må kalle hesten vår for Ridetraver? 
   Er det ikke vi som faktisk har en så kalt ridetraver som burde heve hodene våre høyt?? Vi vet at når man skal omskolere en traver , trengs det så utrolig mye tolmodighet så utrolig mye KUNNSKAP! man kan ikke bare sette seg rett opppå en eks traver å tro man skal vinne allt man er med på! det er ikke sånn det er! ja man kan få en eks traver til å hoppe høyt, man kan få en eks traver til å bli en fantastisk dressur hest, men man får aldrig eks traveren sin til å bli den perfekte ridehesten uten den forbanna kunnskapen man trenger! 

    Jeg har en perfekt eks traver. Jeg har ingen Ridetraver! nå har jeg en Eks traver som går som en perfekt ridehest! Folk ser Svarten sånn har er nå, men ser de som ikke har greie på omskolering av traver hva som faktisk er blitt gjort? Det er ikke bare å titte på finn.no plukke ut den hesten som koster minst, det er dessverre som regel en Eks traver, for det er mange av dem Og kunnskapen strekker ikke til.  I alle annonsene står det. Hellt omskolert, jada jøss! det har jeg sett.! 
    jeg nekter å ta det utrolig dume ordet ridetraver i min munn, folkens la oss være stolte av jobben vi må gjøre! det er vi som får et forhold til hesten vår.. Vi som vet hva det handler om å jobbe. 
  Jeg har aldri likt å ri en perfekt ridehest som koster skjorta! en hest som gjør allt selv? ja for all del, trives du best med å bare kunne slenge deg rett på en hest å faktisk bare sitte der å la hesten gjøre allt selv, ja for all del! kos deg. Ingen stor credit fra meg. Gi meg en hest som man må jobbe med. Ikke en robot. ( jada jeg vet hvem jeg erter på meg nå ) For all del har man ikke kunnskap i det helle tatt er det sikkert hellt greit,men kom ikke til meg å skryt av hvor høyt den nye hesten din hopper. Sorry jeg bryr meg ikke. Det er ikke du som har gjort noen jobb der lell, så hvorfor skal du skryte ? Du har bare betallt pengene for kunnskapen til andre. 
   Jeg gidder ikke en gang å prøve dem,har du en hest som bukker og oppfører seg som " dritt " ja takk. Jeg kan prøve den jeg. Gi meg en Eks traver! 

Dette er Eks traveren min. Min herlige gull gutt. Gutten som nå er omskolert til en Sabla god ridehest. 
 Ja det har krevd svette og tårer,men folkens jeg har en hest som bare jeg kan ri. Som er min. Som faktisk for lov til å være den han er. Jeg elsker eks traveren min. Det er dette som handler om jobb og kunnskap. 

Så la oss for all del glemme det utrolig dumme ordet Ridetraver, og heller bruke de riktige som er ridehest og Eks traver. 

 

Tilfeldighet.

På mange måter har jeg helle tiden trodd at det meste her i livet handler om tilfeldigheter, men det er ingen ting som handler om en tilfeldighet. Alt handler om skjebnen og om å være på rett sted til rett tid. Dette kan vell tolkes som tilfeldigheter, men er det egentlig en tilfelldighet vis man får følelsen av at man må gjøre noe akk det tidspunktet og at det er noe bra som møter deg på stedet?
   Men dessverre har vi en tendens til å ikke se hva som er rett foran oss, vi ser bare det vi har bestemt oss for. Vi går helle tiden å streber etter noe som ligger foran oss, tar oss aldri tid til å kunne se. Vis du er ute å går ser du da blomstene i kanten av veien? ser du fuglen som synger i toppen av et tre? eller ser du bare på veien foran deg å tenker på hvor langt du skal komme i dag? Det er ingen tifeldighet at du går der å hører fuglen, kanskje er det akkurat det du trenger den dagen? kanskje er det sangen til den fuglen som skal få deg til å smile senere den dagen?
    Det er alltid noe universet vill med oss. Det vill fortelle oss noe, noe vi trenger å både se og forstå. Men vi går bare rett frem, stresser ditt vi skal. Hva om man tar seg tid til å kunne se på seg selv fra utsiden. Prøve å se og høre noe som kanskje ikke er opplagt at man skal få med seg. Bare det å ta seg tid til å sette seg ned å la tankene fly. Prøve å lyte, prøve å se hvorfor akkurat du er der til den tiden du er.

   Bare det at man må la " tilfedinghetene " komme deg i møte, er det en fremmed  som tar kontakt, ikke send den vekk. Kanskje har denne personen noe viktig å vise deg, kanskje blir dette din bestevenn. Som er der når du ikke ser tingene uten hjelp, når du trenger en dytt i riktig retning. Når du trenger en du stoler på.       Jeg holdt på å gjøre den feilen i 2008, men takk gud lot dem seg ikke sende vekk. Englene i livet blir der. Og blir der så lenge du gir de lov til det.

Nytt år.

I dag er tiden inne for å takke 2011 for både gleder og sorger, for å kunne ta året 2012 inn i varmen. Et nytt år med mange nye muligheter, nye gleder og nye sorger, for sorg og glede går hånd i hånd. Året 2011 har gitt meg utrolig masse, utrolig mange gode minner, men også mange sorger og tårer. Dette året har bare gått en vei som er rett opp, mange ting har bedret seg til det beste, men uansett hvor mange ganger man sier til seg selv at dette året skal bli det beste noen gang, må man huske at bagasjen og erfaringer fra andre år ligger i ryggsekken, å kan risikere å rive ned en mur som er godt bygd. Men alt som ikke dreper gjør oss strekere.
    Men endelig er året her, året jeg har sett frem til i helle 2011. Dette året vet jeg med sikkerhet kommer til å bli et utrolig bra år, med forandringer i vente og mange gleder, men bagasjen er der.
  
ting som hendte i år's skiftet 2010/2011
- I midten av desember ble jeg Chilla eier for første gang, til min kjære Lucifer.
- 21 Februar var jeg å hentet mine kjær gutter Metamorphus peter pan og Golden ice.
    - Det var også på denne tiden Tuppen og Lillemor flyttet til meg, og herkules kom en liten måned senere. Hvil i fred  barna mine
- Ble den lykkelige eier av Hugin, Munin og Odin.
- Utrolig mange fine turer på min kjær Svarten
- Andre plassen i Distanseritt med svarten, Og mamma og Magic fikk endelig første plassen jeg syns de fortjente.
- Hestens dag.

Det har hendt så utrolig mye bra, men er ikke alt man orker å skrive. Men året 2011 har vært bra.

Godt nytt år til alle der ute, husk å feire med måtte å tenk på dyrene, når det bråker av fyrverkeri alle steder.

Er

En god bok.

En god bok for meg er en bok. Som har et godt språk, bra oppsett av setningene og en god historie. Den skal også kunne få meg til å le, smile, bli sint og få meg til å gråte å helst få meg til å tenke når jeg er ferdig. Det skader heller ikke om det er vanskelig å legge den fra seg. Jeg leste akkurat en sånn bok.
Mofongo skrevet av Cecilia Samartin.

Hva som gikk av meg når jeg kjøpte meg denne boka er jeg ikke sikker på, for jeg kjøper aldri bøker som har fått utrolig bra anmeldelser eller er utrolig godt likt av mangfoldet. Rett og slett pga jeg er til tider er kjæringa mot strømen å liker å gå min egen vei å ikke følge mengden, men tror det rett og slett var en, kombinasjon av utrolig dårlig utvalg på butikken og dårlig tid for jeg skulle på jobb som gjorde utslaget. Men dette er et valg jeg ikke angrer på, tårene kom aleredde når jeg nærmet meg slutten og når jeg la i fra meg boka rant tårene.

Rett og slett pga denne trangen jeg har til å ikke lese det alle andre liker, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde lest Akymisten av Paulo Coelho heller, men denne boken fikk jeg heldigvis i gave. Så da følte jeg at jeg måtte lese den også. Og takk gud for det, har blitt en del bøker av Paulo Coelho med tiden å alle bøkene vill jeg si er utrolig bra, men de som sitter hardest igjen er veronica vill dø og Seiersherren står alene.
Så nå er det bare for meg å lete etter en ny god bok å lese.

Ja hva skal man si bloggen har igjen kommet i andre rekke etter mange andre ting her i livet, tiden strekker ikke alltid til.
Her er vell alt bare bra med alle dyrene men dessverre valgte mine tre kjære hamstere å forlate denne verdenen for alltid. Sorgen som disse små gir når de vandrer videre er helt enorm, men når alle tre valgte å forlatte livet samtidig ble utrolig hardt, brått sto alle burene tome og maten ble stående urørt i hylla si.Nå er det over to måneder siden de vandret, men maten står fortsatt urørt i tette beholdere ( så er det noen som trenger noe til hamstern sin er det bare å rope ut, jeg gir det bort ) jeg har ikke bestemt meg enda om jeg har lyst på hamster igjen rett og slett pga de lever så utrolig kort tid, men de gir så utrolig mye glede den tiden de faktisk er med. Men du vet at de bare lever ca 1-3 år. Er det vært å ha et dyr man veit vill dø  innen kort tid , selvom gleden de gir deg? Jeg savner fortsatt lyden av hjulene dems, de små søte pels ballene som løp mot bur døra for kos og en godbit, men jeg har jo Chilla guttene mine og degus gutta. Så det får vell kanskje holde ei stund til. Tror i alle fall ikke at jeg kommer til å selge burene enda, for hvilket bur skal jeg selge? bare det å selge buret/ hjemmet til barna mine er vondt å tenke på. Det kan jo hende jeg trenger et bur en gang til en liten en som trenger et nytt hjem, man vet jo ikke.
Tiden får vise.

ellers har jeg tenkt utrolig mye på om jeg skal slutte å blogge eller ikke, pga jobben på Ungdomshuset. Føler på en måtte at det ikke passer seg å dele så utrolig mye på en blogg med den jobben , men jeg får vell prøve en stund til. Å se om jeg faktisk kommer til å få tid til å blogge.

Ellers går livet sitt vante gang , med dyrene og jobb. Så da får vi se hva tiden bringer og hva neste innlegg blir.

Hva er en venn?

Jeg sitter her å tenker. Som jeg har gjort om akk det samme evnet før. Hva er egentlig en venn?
Når man er ung skal man leve helle livet med sin venn, sin bestevenn,men man tenker aldri på realiteten, dette er noe man ikke ser som ung. Jeg har gode venner, men jeg har også venner som var mine beste. Men som skuffet meg på en måtte jeg ikke helt vet om jeg klarer å tilgi? hva gjør man når man finner ut at en venn har verdier du spyr av? klarer man da å se forbi verdiene eller er tiden inne for å gå videre? Jeg tok valg som sto til mine verdier, men venner hadde ikke de verdiene jeg verdsett ved en venn, valget ble for tøft de var feige. Så hva gjør man? jeg bryr meg så klart. Melinger og mobil samtaller ble bare utsatt mer og mer, vi levde vært vårt liv. Jeg med ting jeg brydde meg om og du med det du brydde deg om? kanskje er det på tide å gå videre, finne folk som faktisk er tøffe nok til å ta et valg? som har verdier i livet sitt som jeg kan være stolt av og like?
Pinnen er sendt videre det er din tur til å bestemme deg, bestemme deg for hva du vill og syns er rett. Jeg gidder ikke å sitte her å bare spør hvor høyt jeg skal hoppe når du sier noe..
Så hva er egentlig en venn?

Dyr.

Så utrolig mange ganger blir jeg sittende å bare tenke, Tenke på hvor heldig jeg har vært i livet mitt, jeg har alltid vært omgitt av dyr. Katt, hund og hest har vi hatt siden jeg var lita, og min første kanin fikk jeg når jeg var 5 år med god hjelp fra mamma. Ettervert fikk vi også flere kaniner og det var mitt ansvar med tanke på at jeg da var 10-11 år, men mamma var alltid med.Jeg husker så utrolig godt hvor lenge jeg gikk å ventet på min andre kanin, en herlig liten gutt. Min kjære weather king spot, jeg vet ikke hvorden jeg valgte det navnet. Det var også på denne tiden mamma fikk telefoner med spørsmål om jeg kunne komme å skille kjønnet på kanin unger. Dette hadde jeg et øye til. Fra deres første døgn hadde jeg alleredde funnet kjønn, dette er noe jeg gjør til dagsdato ser kjønn på kaniner og katter deres første leve døgn. Vi har hatt høner, griser , kalkunene Zikk og Zakk sist nevnte var akkurat som hunder de gikk rundt på gården å var virkelig noen artige skapninger, de begynnte å tigge etter godis akkurat som en hund, de skaket på hode og hørte etter når vi pratet til dem. Etter dette var det ikke noe kalkun middag her i gården. Når jeg var 6-7 fikk vi den første gruppen med gris unger på gården, disse var noen herlige dyr jeg tilbragte en lang tid med, hellt til de vart for store til at jeg torde å gå inn til dem. En av dem ga meg også et veldig hardt bit i låret og etter dette hadde jeg virkelig respekt for deres store kjeft. Det var vell også på dette tidspunktet vi virkelig fant ut at griser faktisk spiser ALLT og da mener jeg allt! Og hvær sommer fra jeg var 8-9 år hadde jeg vell tidenes rareste dyr, nemelig en Nesehorn bille. Denne lille krabbaten levde alltid i en åpen plast kasse fra gilde faktisk. Her hadde den jord hestemøkk og allt den kunne ønske seg. Hvær morgen vannet jeg jorden så den skulle ha det bra, den var hos meg helle sommeren og reiste på høsten. Kan til dags dato kjenne føttene dems på armen. Jeg hadde som regel gutter, men også noen jenter.

Og når jeg var 13 fikk jeg jo min første hest, min kjære gode Svarten. Er ett annet innlegg på bloggen her om han.
Jeg kunne ikke tenkt meg ett liv uten dyr, og er utrolig glad for at jeg har fått delt livet mitt med så mange herlige sjeler.