I dag er tiden inne for å takke 2011 for både gleder og sorger, for å kunne ta året 2012 inn i varmen. Et nytt år med mange nye muligheter, nye gleder og nye sorger, for sorg og glede går hånd i hånd. Året 2011 har gitt meg utrolig masse, utrolig mange gode minner, men også mange sorger og tårer. Dette året har bare gått en vei som er rett opp, mange ting har bedret seg til det beste, men uansett hvor mange ganger man sier til seg selv at dette året skal bli det beste noen gang, må man huske at bagasjen og erfaringer fra andre år ligger i ryggsekken, å kan risikere å rive ned en mur som er godt bygd. Men alt som ikke dreper gjør oss strekere.
Men endelig er året her, året jeg har sett frem til i helle 2011. Dette året vet jeg med sikkerhet kommer til å bli et utrolig bra år, med forandringer i vente og mange gleder, men bagasjen er der.
ting som hendte i år's skiftet 2010/2011
- I midten av desember ble jeg Chilla eier for første gang, til min kjære Lucifer.
- 21 Februar var jeg å hentet mine kjær gutter Metamorphus peter pan og Golden ice.
- Det var også på denne tiden Tuppen og Lillemor flyttet til meg, og herkules kom en liten måned senere. Hvil i fred barna mine
- Ble den lykkelige eier av Hugin, Munin og Odin.
- Utrolig mange fine turer på min kjær Svarten
- Andre plassen i Distanseritt med svarten, Og mamma og Magic fikk endelig første plassen jeg syns de fortjente.
- Hestens dag.
Det har hendt så utrolig mye bra, men er ikke alt man orker å skrive. Men året 2011 har vært bra.
Godt nytt år til alle der ute, husk å feire med måtte å tenk på dyrene, når det bråker av fyrverkeri alle steder.
Er
lørdag 31. desember 2011
tirsdag 6. desember 2011
En god bok.
En god bok for meg er en bok. Som har et godt språk, bra oppsett av setningene og en god historie. Den skal også kunne få meg til å le, smile, bli sint og få meg til å gråte å helst få meg til å tenke når jeg er ferdig. Det skader heller ikke om det er vanskelig å legge den fra seg. Jeg leste akkurat en sånn bok.
Mofongo skrevet av Cecilia Samartin.
Hva som gikk av meg når jeg kjøpte meg denne boka er jeg ikke sikker på, for jeg kjøper aldri bøker som har fått utrolig bra anmeldelser eller er utrolig godt likt av mangfoldet. Rett og slett pga jeg er til tider er kjæringa mot strømen å liker å gå min egen vei å ikke følge mengden, men tror det rett og slett var en, kombinasjon av utrolig dårlig utvalg på butikken og dårlig tid for jeg skulle på jobb som gjorde utslaget. Men dette er et valg jeg ikke angrer på, tårene kom aleredde når jeg nærmet meg slutten og når jeg la i fra meg boka rant tårene.
Rett og slett pga denne trangen jeg har til å ikke lese det alle andre liker, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde lest Akymisten av Paulo Coelho heller, men denne boken fikk jeg heldigvis i gave. Så da følte jeg at jeg måtte lese den også. Og takk gud for det, har blitt en del bøker av Paulo Coelho med tiden å alle bøkene vill jeg si er utrolig bra, men de som sitter hardest igjen er veronica vill dø og Seiersherren står alene.
Så nå er det bare for meg å lete etter en ny god bok å lese.
Mofongo skrevet av Cecilia Samartin.
Hva som gikk av meg når jeg kjøpte meg denne boka er jeg ikke sikker på, for jeg kjøper aldri bøker som har fått utrolig bra anmeldelser eller er utrolig godt likt av mangfoldet. Rett og slett pga jeg er til tider er kjæringa mot strømen å liker å gå min egen vei å ikke følge mengden, men tror det rett og slett var en, kombinasjon av utrolig dårlig utvalg på butikken og dårlig tid for jeg skulle på jobb som gjorde utslaget. Men dette er et valg jeg ikke angrer på, tårene kom aleredde når jeg nærmet meg slutten og når jeg la i fra meg boka rant tårene.
Rett og slett pga denne trangen jeg har til å ikke lese det alle andre liker, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde lest Akymisten av Paulo Coelho heller, men denne boken fikk jeg heldigvis i gave. Så da følte jeg at jeg måtte lese den også. Og takk gud for det, har blitt en del bøker av Paulo Coelho med tiden å alle bøkene vill jeg si er utrolig bra, men de som sitter hardest igjen er veronica vill dø og Seiersherren står alene.
Så nå er det bare for meg å lete etter en ny god bok å lese.
lørdag 3. desember 2011
Ja hva skal man si bloggen har igjen kommet i andre rekke etter mange andre ting her i livet, tiden strekker ikke alltid til.
Her er vell alt bare bra med alle dyrene men dessverre valgte mine tre kjære hamstere å forlate denne verdenen for alltid. Sorgen som disse små gir når de vandrer videre er helt enorm, men når alle tre valgte å forlatte livet samtidig ble utrolig hardt, brått sto alle burene tome og maten ble stående urørt i hylla si.Nå er det over to måneder siden de vandret, men maten står fortsatt urørt i tette beholdere ( så er det noen som trenger noe til hamstern sin er det bare å rope ut, jeg gir det bort ) jeg har ikke bestemt meg enda om jeg har lyst på hamster igjen rett og slett pga de lever så utrolig kort tid, men de gir så utrolig mye glede den tiden de faktisk er med. Men du vet at de bare lever ca 1-3 år. Er det vært å ha et dyr man veit vill dø innen kort tid , selvom gleden de gir deg? Jeg savner fortsatt lyden av hjulene dems, de små søte pels ballene som løp mot bur døra for kos og en godbit, men jeg har jo Chilla guttene mine og degus gutta. Så det får vell kanskje holde ei stund til. Tror i alle fall ikke at jeg kommer til å selge burene enda, for hvilket bur skal jeg selge? bare det å selge buret/ hjemmet til barna mine er vondt å tenke på. Det kan jo hende jeg trenger et bur en gang til en liten en som trenger et nytt hjem, man vet jo ikke.
Tiden får vise.
ellers har jeg tenkt utrolig mye på om jeg skal slutte å blogge eller ikke, pga jobben på Ungdomshuset. Føler på en måtte at det ikke passer seg å dele så utrolig mye på en blogg med den jobben , men jeg får vell prøve en stund til. Å se om jeg faktisk kommer til å få tid til å blogge.
Ellers går livet sitt vante gang , med dyrene og jobb. Så da får vi se hva tiden bringer og hva neste innlegg blir.
Her er vell alt bare bra med alle dyrene men dessverre valgte mine tre kjære hamstere å forlate denne verdenen for alltid. Sorgen som disse små gir når de vandrer videre er helt enorm, men når alle tre valgte å forlatte livet samtidig ble utrolig hardt, brått sto alle burene tome og maten ble stående urørt i hylla si.Nå er det over to måneder siden de vandret, men maten står fortsatt urørt i tette beholdere ( så er det noen som trenger noe til hamstern sin er det bare å rope ut, jeg gir det bort ) jeg har ikke bestemt meg enda om jeg har lyst på hamster igjen rett og slett pga de lever så utrolig kort tid, men de gir så utrolig mye glede den tiden de faktisk er med. Men du vet at de bare lever ca 1-3 år. Er det vært å ha et dyr man veit vill dø innen kort tid , selvom gleden de gir deg? Jeg savner fortsatt lyden av hjulene dems, de små søte pels ballene som løp mot bur døra for kos og en godbit, men jeg har jo Chilla guttene mine og degus gutta. Så det får vell kanskje holde ei stund til. Tror i alle fall ikke at jeg kommer til å selge burene enda, for hvilket bur skal jeg selge? bare det å selge buret/ hjemmet til barna mine er vondt å tenke på. Det kan jo hende jeg trenger et bur en gang til en liten en som trenger et nytt hjem, man vet jo ikke.
Tiden får vise.
ellers har jeg tenkt utrolig mye på om jeg skal slutte å blogge eller ikke, pga jobben på Ungdomshuset. Føler på en måtte at det ikke passer seg å dele så utrolig mye på en blogg med den jobben , men jeg får vell prøve en stund til. Å se om jeg faktisk kommer til å få tid til å blogge.
Ellers går livet sitt vante gang , med dyrene og jobb. Så da får vi se hva tiden bringer og hva neste innlegg blir.
Abonner på:
Innlegg (Atom)