Sjøltrøst-Hans Børli

Sjøltrøst

Av 

Hans Børli.

1,

I lyset fra en overdådlig solnedgang

i kopper og ultramarin,

sinober og gull,

ser jeg døden sitte,

ser jeg døden sitte fredsomt 

ventende, hvilende

som en bonde ved åkerreina

i godværet en helgedag.

ja, i skjæret fra den brennende vesthimmelen

ser jeg ansiktet til han

som i tiden fylde skal ferge meg over styx,

gjennom intetheten,

gjennom angsten og utilstrekkeliheten og

alle de overstrøkne ordene,

inn i et land av lys

som doggvåte trekkfuglvinger hvisket om

i svarte vårnetter på jorden.

2,

Du ser deg sjøl

klarere etter hvert som 

din vandring bringer deg 

lenger og lenger 

mot vest. Livet ditt

tegner seg skarpt mot uendeligheten

lik ei åsrand

mot en flammende solfallshimmel.

Og du vet i et klarsyn

av åpenbarelsen og forsoningen: Du kan 

takke døden

for livet i livet ditt.

3,

Akk ja - her sitter du på jugarbenken

utafor den vesle stuekula di

og bedriver litt troskyldig sjøltrøst igjen

mens mørket tetner omkring deg,

du riper av ei fyrstikke

og tenner - på pipa,

ser det veike skjæret

flakke vindskremt over de gropete,

hjelpeløse hendene dine.