En god bok.

En god bok for meg er en bok. Som har et godt språk, bra oppsett av setningene og en god historie. Den skal også kunne få meg til å le, smile, bli sint og få meg til å gråte å helst få meg til å tenke når jeg er ferdig. Det skader heller ikke om det er vanskelig å legge den fra seg. Jeg leste akkurat en sånn bok.
Mofongo skrevet av Cecilia Samartin.

Hva som gikk av meg når jeg kjøpte meg denne boka er jeg ikke sikker på, for jeg kjøper aldri bøker som har fått utrolig bra anmeldelser eller er utrolig godt likt av mangfoldet. Rett og slett pga jeg er til tider er kjæringa mot strømen å liker å gå min egen vei å ikke følge mengden, men tror det rett og slett var en, kombinasjon av utrolig dårlig utvalg på butikken og dårlig tid for jeg skulle på jobb som gjorde utslaget. Men dette er et valg jeg ikke angrer på, tårene kom aleredde når jeg nærmet meg slutten og når jeg la i fra meg boka rant tårene.

Rett og slett pga denne trangen jeg har til å ikke lese det alle andre liker, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde lest Akymisten av Paulo Coelho heller, men denne boken fikk jeg heldigvis i gave. Så da følte jeg at jeg måtte lese den også. Og takk gud for det, har blitt en del bøker av Paulo Coelho med tiden å alle bøkene vill jeg si er utrolig bra, men de som sitter hardest igjen er veronica vill dø og Seiersherren står alene.
Så nå er det bare for meg å lete etter en ny god bok å lese.